Maskarade
Maskarade er en opera i tre akter av den danske komponisten Carl Nielsen til en dansk libretto av Vilhelm Andersen etter en komedie av dikteren Ludvig Holberg.
Planene om å gjøre Holbergs klassiske komedie fra 1724 til en opera buffa ble møtt med forferdelse i danske litterære kretser, men operaen ble raskt populær, og ble enda mer populær enn stykket den bygget på. Nielsen var ikke helt tilfreds med operaen, særlig på grunn av de to siste akter, men han rakk aldri å revidere verket. Ouverturen og balletten fra tredje akt oppføres ofte som orkestrale utdrag.
Oppførelseshistorie
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/Maskarade_by_Carl_Nielsen_-_world_premiere_poster_1906.jpg/250px-Maskarade_by_Carl_Nielsen_-_world_premiere_poster_1906.jpg)
Operaen ble komponert i årene 1904-1906 og ble uroppført på Det Kongelige Teater den 11. november 1906. Den amerikanske premieren ble dirigeret av Igor Buketoff med St. Paul Opera i Minnesota. Operaen nådde New York første gang i 1983, hvor den ble satt opp av Bronx Opera Company.[1] Operaen har dessuten i de senere år blitt oppført ved Bregenzer Festspiele i august 2005[2] og på Royal Opera House i London i september samme år.[3]; begge steder var operaen instruert av David Poutney.
Roller
Rolle | Stemmetype | Originalbesetning, 11. november 1906 (Dirigent: -) |
---|---|---|
Jeronimus, en borger i København | Bassbaryton | |
Magdelone, Jeronimus' kone | Alt | |
Leander, Jeronimus' sønn | Tenor | |
Henrik, Leanders kammertjener | Baryton | |
Arv, Jeronimus' tjener | Tenor | |
Leonard, en herre fra Slagelse | Bassbaryton | |
Leonora, Leonards datter | Sopran | |
Pernille, Leonora tjenestepike | Mezzosopran | |
En maskeselger | Baryton | |
En dørmann ved maskaraden | Bass | |
En lærer | Bass | |
En vekter | Bass | |
Maskarademesteren | Bass | |
Maskaradedeltakere, studenter, piker, offiserer |
Synopsis
- Tid: Våre 1723
- Sted: København
Leander og Leonora, to unge mennesker, møtes tilfeldig ved en maskeball, sverger udødelig kjærlighet til hverandre og utveksler ringer. Den følgende dag forteller Leander sin kammertjener Henrik om sin nye kjærlighet. Han blir fortvilet, da Henrik minner ham om, at hans foreldre har lovet ham i ekteskap til Leonards datter, Leonora.
Leonard beklager nå overfor Leanders far, Jeronimus, at hans datter har blitt forelsket i en person, hun har møyt på maskeballet. Om aftenen sniker alle seg – da Jeronimus ikke bryr seg om maskeball – ut av huset; på maskeballet avsløres det, at det var Leonora, som Leander hadde møtt med maske på maskeballet og vice versa, hvoretter alt ender lykkelig.
Kulturkanonen
Maskarade er tatt opp i den danske kulturkanonen under kunstmusikk.[4]
Referanser
- ^ John Rockwell (16. januar 1983). «Maskarade, by Carl Nielsen». New York Times. Besøkt 7. september 2007.
- ^ En anmelder i Financial Times kalte musikken «merry and charming» (glad og sjarmerende), men kritiserte sangene.
- ^ Anmeldelsen i The Guardian roser oppsetningen og sangene, men kritiserer verket: «But what stops this being a really entertaining evening is Nielsen's music».
- ^ «Musik / Maskarade, Komisk opera i tre akter, 1906» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 149–150. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 9. mars 2020.
Litteratur
- Noter og libretto til Deccas indspilning, 460 227-2 (1998)
- Warrack, John og Vest, Ewan: The Oxford Dictionary of Opera, (1992) ISBN 0-19-869164-5
Eksterne lenker
- Seckerson, Edward, «Drunk with Pleasure - Nielsen's Maskarade at Covent Garden», The Independent (London), 21. september 2005 kl Andante.com
- Carl Nielsen Selskabet:
- Diskografi
- Om komposisjonen av operaen
- Informasjon og et lydopptak på kulturministeriets internetside
- v
- t
- e
Enkeltverk | Jammers Minde (Leonora Christina) · Presten i Vejlbye (Steen Steensen Blicher) · Den lille havfrue (H.C. Andersen) · Enten – Eller (Søren Kierkegaard) · Fru Marie Grubbe (J.P. Jacobsen) · Ved Vejen (Herman Bang) · Lykke-Per (Henrik Pontoppidan) · Kongens Fald (Johannes V. Jensen) · Vintereventyr (Karen Blixen) · Og andre historier (Klaus Rifbjerg) · Sommerfugledalen (Inger Christensen) |
---|---|
Lyrikk- antologi | Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt) |
Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold) · Indenfor Murene (Henri Nathansen) · Ordet (Kaj Munk) · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell) ·
4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer) · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager) · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue) · Julemandshæren (Solvognen) · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol) · Majonæse (Jess Ørnsbo)Portal: Danmark